I helga tok æ, Christian, Jorun og Øystein turen tilGøteborg for litt juleshopping og kos, og selvfølgelig for å hilse på Evelina og Krille. Gøteborg tar virkelig målet om å bli Europas juleby seriøst og såvel offentlig som privat e pynta med lys på balkongan og i vinduan. Utrolig koselig og faktisk ble ingentling for mye. Liseberg va pynta med milliona av lys og va helt praktfullt. Vi bodde i nærheten av Haga som e et utrolig koselig område. Det va et gammelt område som brant ned for nån år sida og så bygde de opp helt likt som det va , så det ser gammelt ut men e nytt og reint og fint. Fikk orntli "Maddikken"stemning da vi va å traska rundt der. De hadde julemarked med korps og boda ute på gatan og masse deilige godis å kjøp, som sjokkis og polkagrisa og sånn.
Fredag kom vi altså ned og innstallerte oss på vandrerhjemmet. Så gikk vi kjapt en tur i Linnègatan og bestemte oss for tapas på La Sobrita. Æ kan herved si at det e min stamplass i Gøteborg ettersom det va 3.gang æ va der. Superkoselig plass, med masse folk og billig og mye deilig mat.
Lørdag starta vi på shoppingrunden med stor iver. Eller det vil si at æ og ho Jorun va nok mest ivrig... Vi gikk hele Kungsgatan som går over i gågateområde med smug og smågata og torg med koselige kafea og butikka. En del butikka hadde 50-70% salg så vi va virkelig i modus. Til slutt endte vi opp på Avenyn og på TopShop (den butikken må kom til Norge snart!!!). Da vi følte oss sånn ca fornøyd tok vi sporvagnen til Liseberg. Her va det julemarked og tusen millioner trillioner lys. Veldig bra stemning. Det eneste negative va nok at vi ikke va de eneste der, litt slitsomt å gå i trengsel. På kvelden dro vi ut forå scheka(spise) med Evelina og Krille. De hadde booka oss inn på en italiensk restaurant som vi va veldig fornøyd med.
Etter nån tima ute på byen va vi sliten og vendte tilbake til vandrerhjemmet. Til min og Christian sin forfærdelse hadde vi hatt innbrudd på rommet! Æ hadde lukka vinduet den morran, men hadde visst ikke lukka da godt nok, og med rom i gateplan va det enkelt for en grå sjel å ta sæ inn. Han/de fikk ikke med sæ nå særlig av verdi, det viktigste va bilnøkkelen. Og det va faktisk helt krise! Vi hadde parkert i parkeringshuset rett over gata, men idioten hadde nu ikke funne bilen for den sto der og va ikke åpna heller. Det må ha vært en desperat knarker uten dop som ikke tenkte klart. Heldigvis for oss. Problemet va at vi ikke hadde med nå ekstranøkkel og vi kom oss da heller ikke inn i bilen eller fikk flytta den. Vi kontakta poliset i håp om at de hadde nå gode råd, men det hadde de ikke. Istedet endte vi opp med å vent i 2 tima før de kom for å ta en titt, med det eneste svar at de ikke kunne gjør nå siden bilen ikke va stjelt. Ubrukelig! Ihvertfall så satsa vi på at sannsynligheta for at de som hadde nøkkelen kom tilbake va ganske liten så vi gikk å la oss. Man vet jo aldri og det va det som va så ekkelt, og vi va veldig spent på mårran da vi sjekka om den va der. Heldigvis va den det. Løsninga på det hele ble at Christian, Jorun og Øystein tok bussen tilbake til Oslo, så sendte Christian ekstranøkkelen med bussen tilbake til Gøteborg kor æ va igjen å venta. Æ henta den hos bussjåføren og så fikk fløtta bilen. Herregud så letta æ va da! Så sov æ over ho Evve og Krille og kjørte hjem på mandags mårran. Æ skulle tilfeldigvis på kveldsvakt. Alt i alt gikk det hele veldig bra og vi e fremdeles lykkelige eiera av en stykk Golf!
